Skolers utearealer skal gjøres attraktive

Utearealene på skolene i de nordiske land har lidd en dårlig skjebne de siste 50 år. I takt med stigende elevtall og nye pedagogiske tanker har skolehaver, trær, hekker, kroker og benker på mange eldre skoler måttet vike plassen til fordel for utvidelse av bygningene. Det har innskrenket barnas muligheter for et aktivt uteliv på skolen, og de mange års nedprioritering betyr at utearealene ofte er nedslitte og uinspirerende.

Meget annerledes er det ikke på de nyere skolene, hvor de grønne områder typisk kun blir brukt til idrett i sommerhalvåret, og rommene mellom bygningene er kjedelige belagte flater med få utfordringer til annet enn ballspill. Ikke så sært at sofakroken blir et attraktivt oppholdssted i frikvarterene.

Inspirasjon fra andre nordiske land

"Men situasjonen er ved å vende", sier seniorforsker Karen Attwell, som er koordinator på et prosjekt som har til formål å kartlegge og formidle eksempler på gode utemiljøer ved skoler i Danmark, Finland, Norge og Sverige.

"I alle nordiske land er man de seneste år så smått begynt å prioritere skolens utemiljø til både lek og læring. Arealer blir istandsatt - i flere tilfeller med et stort naturinnhold som f.eks. uteverksteder, bålplass og naturlekeplasser. Det stimulerer til fysisk aktivitet i det fri i både undervisning og frikvarterer og også efter skoletid, hvor skolens utearealer kan være et vigtig fritidstilbud til barn og voksne".

Sverige er det av de nordiske land som først begynte å sette fokus på skolenes utearealer. Det har ført til en rekke gode resultater.

Vårfruskolan (oppført 1868 og senest utbygd i 1993) ligger midt i den gamle middelalderby i Lund. Igjennom de seneste 10 år har en gruppe lærere stått for utbygging og utvikling av skolens utearealer. Den opprinnelige asfaltjungelen er nå omdannet til et spennende skolegårdsmiljø med masse grønt og mange forskellige plasser og rom til forskjellige aktiviteter.

En av barnas favoritplasser er en labyrint bygget av murstein og omkranset av en grønn hekk. Labyrinten er anlagt av lærere, barn og foreldre og formgitt av en kunstner.

Ved utbyggingen av skolen i 1993 ble utearealene tilgodesett med to små skyggefulle kirsebærlunder med sittesten under trærne og et høybedd med blomster og planter. Der ble også plass til en talerstol, ’Spearkers Corner’, og et drivhus til bruk for undervisningen.

Da en bussterminal beliggende meget tett på skolen ble revet ned og erstattet av en midlertidig park, ble noe av parkarealet inndratt til skolegård. Her finnes skolens eneste gressområde, som er omgitt av en busk- og trebeplantning til avskjerming mot det offentlige rom. På gressområdet har lærere og foreldre, med hjelp fra kommunen, anlagt en bakke og en liten dam, og en klasse har med deres sløydlærer bygget en hvelvet trebro over dammen. Stedet er et av barnas mest elskede oppholdssteder.

Rike muligheter

De fire land bidrar til eksempelsamlingen med hver fire eksempler på gode, velfungerende og inspirerende utemiljøer. De i alt 16 eksempler inneholder alle en variasjon av utfordringer og tilbud til lek og læring, som de nordiske land på grunn av det kulturelle fellesskap kan la seg inspirere av i fornyelse av deres uteanlegg.

I presentasjonen av eksemplene inngår også det vigtige vedligehold av anleggene.

Boken ’Gode utemiljøer ved nordiske skoler. 16 eksempler fra Danmark, Finland, Norge og Sverige’, kan bestilles eller downloades på www.by-og-byg.dk

Til redaksjonen: Flere opplysninger kan fås hos seniorforsker Karen M. Attwell, telefon 45 86 55 33.

Skolernes udearealer har lidt en krank skæbne de seneste 50 år. Men bl.a. på Vårfruskolan i Lund kan der hentes inspiration til bedre udearealer. (Foto: Pia Schmidtbauer).